Debatten om å stenge kredittkort for pengespill ruller videre i Europa og Nord‑Amerika. Ferske analyser fra Storbritannia, tall fra betalingsbransjen og vurderinger fra både banker og skadeforebyggere viser at effekten er langt mer sammensatt enn slagordet spill ikke på lånte penger skulle tilsi.
Samtidig har Norge foreløpig ingen lisensordning som kan kombinere ansvarlige betalingsløsninger med et regulert marked, noe som gjør at norske spillere fortsatt kan bruke kredittkort hos norske casinoer uten nasjonalt tilsyn.
Delvis suksess i Storbritannia
Storbritannia innførte forbud mot kredittkortspill i 2020. National Centre for Social Research (NatCen) har evaluert tiltaket for det canadiske kunnskapssenteret Greo Evidence Insights. Rapporten konkluderer med at gjennomføringen var vellykket, men at selve atferden hos de mest utsatte spillerne ikke endret seg nevneverdig.
Mange fant andre former for kreditt, og overdrevne spillmønstre fortsatte. Likevel ble forbudet oppfattet positivt av spillere flest, pårørende og behandlingsmiljøer.
Flere land følger etter
Etter britene har Nederland, Irland og flere andre land varslet eller innført lignende blokker. I Sverige ble finansminister Niklas Wykman i juni sitert på at man rett og slett ikke bør spille for lånte penger, da regjeringen foreslo å utvide sitt eksisterende forbud.
Kritikerne peker på at slike forbud kan skyve spillere mot mindre gjennomsiktige finansieringskilder som lønningsdagslån eller til uregulerte nettsteder som fortsatt tar kredittkort.
Ekspertråd – risikoen flytter seg
Spillanalytiker Sarah Ramanauskas peker på nettopp dette paradokset. I NatCen‑studien skiftet høyrisikospillere fra kredittkort til andre lån da kortene ble stengt.
Resultatet kan bli verre, fordi tilsynsmyndighetene mister innsynet som Visa eller Mastercard transaksjoner faktisk gir. Hun mener grundige økonomiske egnethets‑ og betalingsanalyser er viktigere enn å forby én bestemt betalingsform.
Bankenes rolle
Bankene tar stadig større plass i skadeforebyggingen. Graeme Cumming, ansvarlig for sårbare kunder i Santander UK, forteller at banken sender brev og SMS til kunder med høyt og risikabelt spillforbruk. Slike myke tiltak kombinert med frivillige blokker har ifølge bankene selv en forebyggende effekt uten å tvinge alle kunder over i kontantskygge.
Tallene bak kredittkortbruk
Ifølge UK Finance hadde britene 53 millioner kredittkort i januar 2025. 17 millioner av kontoene ble gjort opp i sin helhet hver måned. Konsulent Andrew Tottenham minner om at kort opprinnelig ble laget for kjøp, ikke for to‑veis pengestrøm som nettspill krever, og at gebyrer gjør metoden lite attraktiv for mange.
I USA er akseptgraden en annen utfordring. Betalingsekspert Jonathan Michaels sier at rundt 95 % av debet‑innskudd godkjennes, mens bare 50–60 % av kredittkort‑innskudd slipper gjennom. Ofte på grunn av bankenes høyrisiko‑filtre og ekstra forskuddgebyrer på 20–30 dollar pr. transaksjon.
Chargebacks – en dyr bi‑effekt
Kredittkort gir også flere chargebacks, tvistesaker der forbruker bestrider transaksjonen. Nick Imperillo i GeoComply påpeker at rundt 75 % av chargebackene i nordamerikansk nettspill er såkalt «førsteparts‑svindel», hvor kunden angrer etter tap og reverserer beløpet. Når kredittkort stenges, slipper operatørene disse kostnadene, en utilsiktet fordel for bransjen.
Data om overtrekk
Charles Cohen i Department of Trust viser til britiske bankdata fra andre halvår 2024. 96,4 % av alle spillediffer var betalt fra kontoer som sto i pluss. Bare 0,55 % stammet fra kontoer overtrekt med mer enn 1 000 pund. Snittinnskuddet var mindre hos kunder i minus enn hos dem med positiv saldo.
Cohen konkluderer: “Kredittkortforbud hindrer ikke bruk av kreditt – det flytter den bare til overdraft, Klarna eller andre utlånere. Ironisk nok har spilleren større forbrukerrettigheter ved et kredittkortkjøp som kan tilbakeføres.”
Norsk kontekst – ingen valgfri blokk
Norge har i dag et monopol med statlige Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, mens private nettcasinoer er ulovlige å markedsføre. Uten en åpen lisensordning kan myndighetene heller ikke pålegge aktørene krav om kredittkortblokker eller sikre bankenes samarbeid gjennom klar regulering, slik Irland nå får med PTSB‑appen og 48‑timers betenkningstid.
Norske banker blokkerer enkelte kontonumre men kundene kan fortsatt spille med kort på sider lisensiert i Curaçao eller Anjouan. Dermed faller ansvaret for å unngå kredittfinansiert spilling i praksis på den enkelte spiller. Uten de friksjonsløsningene som lisensierte markeder tilbyr.
Faren for skygge‑marked
Erfaring fra Sverige viser at strenge betalingsrestriksjoner kan dytte trafikk til uregulerte tilbydere. Jonathan Michaels minner om at fem amerikanske delstater allerede forbyr kredittkort, og at operatørene kan velge et nasjonalt forbud for enkelhets skyld.
Men han stiller spørsmålet: «Vil spillere som ikke får bruke kredittkort egentlig slutte å spille, eller bare finne andre veier?» De britiske og kanadiske funnene tyder på det siste.